«Alt hva fedrene har kjempet.
Mødrene har STÅTT»…
Den er vanskelig å synge, denne «mødrene har grett». Bjørnstjerne Bjørnson hadde vel ikke sett mødre i krig. Det har heller ikke jeg. Men jeg vet hva mødre kan stå i når det er fred. Og jeg vet noe om hva min mormor sto i da min morfar satt i konsentrasjonsleir. Hun sørget for tusen «vanlige» hverdager med middager, leksehjelp, eventyr, kos, kortspill og synging og alt hva hun kunne berike barna med – parallelt med savnet, frykten og følelsen av å stå alene. Mørene har STÅTT. Min erfaring er at å stå er vanskeligere enn å være i aksjon.