Stemmer min forståelse av at det finnes en dyp mistillit til mor i vår kultur? I så fall er det vel sannsynlig at den også gjør seg gjeldende i rettsapparatet?
Psykologspesialist Torviks studie av sakkyndigvurderinger i foreldretvister avslører funn som kan sjokkere mange – for eksempel fant hun mønstre der:
– mors virkelighet overhøres eller mistros
– mor granskes svært grundig og hennes feil ses på som personlighetstrekk
– fars feil, til og med grov vold, ses som reaksjoner løsrevet fra hans personlighet og bagatelliseres